lørdag 25. september 2010

Grip sjansen, opplev verden!

Kalenderen viser den siste lørdagen i september måned. Jeg har mottatt beskjed om snø på toppen av Skeikampen. Altså, høsten har virkelig kommet til Norge. På en måte så savner jeg å se trærne bytte farge, løv falle, beskue rim på bakken og å krype under teppet med en kopp te når gradestokken begynner å finne seg til rette under null. Når det er sagt så glemmer jeg fort alt det når folk forteller meg om scootere som har fått kuldesjokk, regntunge mandager og ullstillongser. Jeg har slått meg til ro med at jeg har opplevd- og kommer til å oppleve en god del norske årstider, men jeg har kun ti måneder med mexicansk klima, og det har jeg planer om å nyte fullt ut. Faktisk så vet jeg ikke helt om jeg kan kalle det årstider, dette de har her, det er liksom bare varmt, mindre varmt, veldig varmt og veldig varmt med regn.

Men uansett, det jeg egentlig ville fram til var at det er høst. Det betyr at mange potensielle utvekslingsstudenter går rundt med tanker om å forlate alt kjent og kjært til fordel for et år med nye og spennende opplevelser. Jeg aner ikke om noen av dere som leser dette her kjenner dere igjen i dette her (*kremt* det er jo så mange som kommenterer *kremt*), men jeg har funnet ut at jeg har lyst til å gi mitt bidrag til at det også neste høst skal være fullt av spente norske ungdommer på tur ut i verden.

Jeg reiser med AFS (American Field Service), som er det eldste av alle utvekslingsorganisasjonene med sine 60 år. Det fine med denne organisasjonen er at den drives nesten utelukket av frivillige. Hverken vertsfamilier, lokallagsmedlemmer eller andre bortsett fra noen svært få veldig høyt oppe i systemet får penger for å drive på med dette. At penger ikke har noe å si betyr jo at de som velger å involvere seg i AFS, enten som vertsfamilie eller annet, virkelig har lyst til dette. Jeg som utvekslingsstudent synes dette er veldig betryggende, siden det forhindrer at vertsfamilien min har andre motiver enn at de har valgt å åpne hjemmet sitt for en vilt fremmed ungdom.

Et år på utveksling koster rundt 60-75 000 ettersom hvilket land en velger å reise til. Da får en altså dekket mer eller mindre alt fra visumkostnader (hvis det er nødvendig) og forsikringer til skoleskyss og -bøker. Inkludert er også pre- og reorientering hjemme i Norge med dekking av reisekostnader. Det er veldig betryggende både for eleven selv og foreldrene at det ikke kommer hauger med ekstrakostnader både før og under utenlandsoppholdet. Hvis en tar året som tellende vg2 så er det muligheter for stipend fra lånekassa på 35-70 000 kroner, men de aller fleste får rundt 40-55 000, altså godt over to tredjedeler av hele beløpet.

Når en søker gjennom AFS så er søknaden delt i to deler. Den første er bare helt grunnleggende personopplysninger, mens den andre er mye mer utfyllende med uttalelser fra lærere, foreldre og andre. Jeg erfarte i alle fall at dette var en lang prosess og mange papirer som forskjellige folk måtte fylle ut. Derfor lønner det seg å være ute i god tid med å søke, for AFS Norge har bare et begrenset antall plasser til hvert land, og mange land er fylt opp allerede i løpet av november!

Etter at søknaden er sendt inn sender AFS Norge den videre til AFS i vertslandet. De har i oppgave å finne en passende vertsfamilie til alle søkerne. Det er ikke vanlig å kunne bestemme hvilken del av landet en kommer i, og på den måten er det også større sjanse for at en kommer til en familie som passer bra. Så klart er det ikke alltid det går like bra, og noen må kanskje bytte familie, men da har alle utvekslingsstudenter en egen lokalkontakt (på en måte reserve-vertsfamilie) som kan hjelpe til og ordne så alt blir best mulig for studenten.

Til slutt så vil jeg bare oppfordre ALLE som har tenkt på å bli utvekslingsstudent til å BLI det. Grip sjansen til å opplev mer av verden, denne muligheten til å leve midt oppe i en fremmed kultur kommer aldri igjen. Selv om jeg ikke har vært her i mer enn så vidt litt over en måned, så kan jeg med hånda på hjertet si at jeg har opplevd utrolig mye som jeg aldri hadde fått sjansen til hvis hadde blitt værende i Norge. Så klart er det både positive og negative sider og opplevelser, men det er de gode en husker og de mindre gode en vokser av.

AFS sine hjemmesider

2 kommentarer:

  1. hadde jeg turt, skulle jeg så gjerne vært utvekslingsstudent. men, jeg er for pinglete og glad i folkene hjemme til å i det hele tatt tørre å tenke tanken! meen, jeg beundrer deg som tør!

    <3

    SvarSlett
  2. Jeg er så enig, så enig! Jeg håper du har det kjempebra og storkoser deg i varmen! En liten hilsen her fra 1000m høyde! Utropstegn er kult!

    SvarSlett