Hva slags forhold har du til din kalkulator?

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg forlot norsk jord, kuldegrader, hytteturer og håndball til fordel for nesten elleve måneder med hete, mygg og en jul uten snø. Gurimalla så positivt det hørtes ut. Ja, det var litt trist da jeg kjørte Øverbygdsvegen for siste gang på nesten et år og innse at jeg kom til å savne hvert eneste ett av de åttini hullene. Og ja, det var heller ikke den beste opplevelsen i mitt liv å gi mor et kyss på kinnet og vite at det var en liten evighet til neste gang. Ok, nå må jeg stoppe dette tullet her før tårene kommer rullende nedover. Jeg overdriver, igjen. Eller, ikke så mye faktisk. Det er ikke bare en glansbildehverdag å leve som utvekslingsstudent i et land langt borte med en helt annen kultur enn den en har levd med hele livet. Men så klart, Mexico, Tabasco og Paraíso har mye mer å by på enn kun insekt med onde hensikter og 40 graders varme. Jeg liker å tenke på alle de tingene jeg har opplevd her som jeg aldri i livet hadde sett og gjort hvis den turkise kofferten min aldri hadde tatt turen over Atlanterhavet – og det bare på en måned. Skorpioner på soverommet, skoleuniformer, piñataer og appelsintre i hagen er vel heller uvanlig i Norge, det var i alle fall det sist jeg sjekka.

Nasjonaldagen her ble feiret med et ord: regn. Det regna fra vi satte oss i bilen på veg til festligheter i “El Parque” til godt utpå torsdag ettermiddag. Hurra. Siden det da ikke ble så mange bilder å skryte av så har jeg funnet ut at det kanskje er på tide å vise fram mitt nye hjem. Etter fire uker her kan jeg nemlig med hånda på hjertet si at det er mitt hjem.

Soverommet våres. Det er litt større enn bare senga da, faktisk så befinner det seg et klesskap der også, men det fikk ikke plass på bildet fra døra, og jeg er fortsatt lat som ikke gidder å ta flere enn ett bilde fra hvert rom.

Er ikke dette et frakt dusjforheng så vet ikke jeg!

Kjøkkenet. Og nok en gang, det er større, med både spisebord og komfyr, for så tenk!

Siden nettet er så tregt og jeg (som vanlig?) ikke har tålmodighet til å vente så kommer resten i neste innlegg.

I går var jeg, søstrene mine og Emma og søsknene hennes og så på en arkeologisk utgravning i nabobyen. Det er nemlig et indianerfolk som har opprinnelse i område, og dette er den eldste bosetningen de har funnet. Det var varmt, veldig varmt. Så varmt at jeg følte at både myggkremen og solkremen rant sakte ned i skoene for hvert skritt jeg tok, for ikke å glemme den vaselinliknende kremen jeg hadde smurt på myggstikk som jeg allerede hadde fått.


To pakker med “Norway” skrevet stort og flott med mine beste 1. klassebokstaver forlot i dag mine hender, eller rettere sagt mitt klesskap, siden det er der de har residert i to uker nå. Forresten, hvis det er noen som leser dette og tilfeldigvis har lyst til å sende brev eller andre spennende ting til meg, så har mine kjære foreldre greie på adressa. Apropos adressa (Hjelp, nå sporer jeg fullstendig av!) så er det noe til styr det også. Jeg spurte papá Wilber etter den for tre uker siden fordi det var et par ting blant mine eiendeler som hadde lyst til å komme etter i posten. Det var greit nok det, jeg fikk adressa og sendte en e-post til Norge. MEN i går fant jeg ut at jeg i min tyding av mexicansk håndskrift (den er ikke lik som norsk, nemlig) hadde mistolket en l for en c, og derfor kom ikke pakka fram, men ble i stedet sendt i retur til Spar Gausdal. Lettere irritasjon preget derfor humøret mitt i et par timer på en ellers så fin søndag, men jeg orker sjelden å være i dårlig humør over et tidsrom på over tre timer. Så nå velger jeg heller å glede meg til ikke en, men hele to pakker om en tre-fire ukers tid. Sånn, da var Det store pakkemysteriet forklart.

En Casio scientific har det også blitt på meg i dag, (ja, jeg vet det, klokka er ikke mer enn halv seks og jeg har allerede utrettet hele to viktige ting, du store!) mest på grunn av en fysikkeksamen som skal gjennomføres i morgen. Det hele er ikke så skummelt som det kan høres ut som. Jeg har nemlig funnet ut at en eksamen her er tilnærmet lik ei vanlig kapittelprøve i et hvilke som helst fag på en norsk timeplan. Faktisk så fortalte vertssøstera mi, Margie, at jeg kunne slippe å ta de også, så jeg tror ikke jeg skal ha flere enn fire, vi får se. Men i fysikk trenger man altså en kalkulator, og Casio scientific kjøpte jeg i “La Papelería” (bokhandelen) ved siden av skolen til en pris tilsvarende en norsk lekekalkulator, eller noe sånt. Jeg tviler på at den kommer til å erstatte min kjære blå og hvite Casio Fx- et-eller-annet. Vi har tross alt formet et meget sterkt forhold etter mange timer med både glede og sorg over utallige andregradslikninger og bølgende grafer.

Ellers vil jeg meddele at kylling fortsatt er godt, hvetetortilla er fortsatt usunt og jeg har det bra!