Huset som ikke er rosa

Det har ikke skjedd så mye spennende siden sist. I går kunne jeg feire at jeg har vært her i Paraíso i en måned, noe som jeg gjorde også - med eksamen og innleveringer i matte og fysikk. Her har en nemlig eksamen i alle fag en gang i måneden, men en eksamen her vil si en helt vanlig en- eller totimersprøve i Norge, så det er ikke så farlig som det kan høres ut som. Dessuten så slipper jeg unna i alle fag bortsett fra fysikk, matte og gym, men det var fordi jeg ville ha. Jeg blir nemlig ikke vurdert i noen av de fagene jeg ikke skjønner, i alle fall ikke enda.

Ellers så går dagen med på å spise is, drikke tamarindo og andre sukkerholdige og heller usunne drikker. Jeg har en stor mistanke om at kroppen min merker fraværet av fysisk aktivitet ganske bra nå. Det hadde nok vært en idé å finne seg noe å gjøre snart ja. Da jeg spurte om akkurat det viste det seg at det ikke ble så enkelt å finne noen fritidsaktivitet som jeg hadde trodd, ettersom så godt som alle idrettsbanene rundt i byen er oversvømte akkurat nå. Forhåpentligvis har de noe som heter treningsstudio her omkring også. Det er jo ikke bra å råtne helt bort heller (eventuelt råtne seg større).

Stua vår. Døra til venstre er inn til somerommet vårt.

Huset mitt!

Jeg vet at jeg har sagt til mange (les: lokalavisa og resten av Gausdal) at det var lyserosa, men det er det altså ikke. Jeg liker å skylde på fargekvaliteten på bildet jeg fikk tilsendt før jeg kom hit. Men altså, lysegult er ikke så verst det heller synes nå jeg. Den bilen som står der er forresten i ukjørbar stand, i stedet cruiser vi rundt i en grønn pick-up. Enten skivst sammen tre i framsetet, med kneene oppi halsen i baksetet, eller med håret flagrende på lasteplanet. Her er det nemlig vanlig at til og med politiet kjører rundt med menneskefrakt bakpå planet.

Ting jeg trodde aldri kom til å bli en vane har faktisk vist seg å bli akkurat det. De siste to ukene har jeg strøket klær flere ganger enn jeg har gjort de to siste årene (ikke vær redd, mor, jeg skal ikke stjele strykekurven din) fordi jeg stryker ett stykk skjørt og ett stykk t-skjorte nesten hver kveld. En iskald dusj hver morgen er faktisk noe jeg liker, og melka her smaker ikke lenger som utvannet karamell. Å dele rom og seng med en (delvis to) andre har vist seg å være meget hyggelig, og isen her er veldig god.

Fregner gror veldig godt i 35 graders varme.