fredag 29. april 2011

En nordmanns guide til Tabasco


Dette her er helt useriøst, og det er ikke meningen på noen måte å fornærme noen som helst. Bare Tabasco sett gjennom en nordmanns øyne. Forresten, grunnen til at jeg sier Tabasco er at Mexico er et land med uhyre mange og store forskjeller, og slik som det er her er langt ifra hvordan tilstandene er i resten av landet. Derfor, en nordmanns guide til Tabasco. Og ja, jeg har tatt meg visse friheter med ting som overdrivelse og ironi.

  • Hvis du blir svett på ryggen etter ti minutter utendørs er det ikke fordi du er syk eller løper intervaller. Det er bare luftfuktigheten som er på rundt 110 %.
  • Prøv å ikke se overrasket, oppgitt, eller fornærmet ut hvis (når) du blir spurt om de følgende spørsmålene:
    • Dusjer dere på vinteren?
    • Er det Coca Cola i Norge?
    • Norge ja, ligger ikke det nærme Italia?
    • Er ikke Norge en stat i Tyskland?
    • Er det på vinteren dere bruker slike vikingdrakter og hjelmer med horn på?
    • Er dere ute når det er minusgrader?
    • Fungerer bilene når det er snø?
    • Går dere sånn (med bunad) hver dag?
    • Spiller dere fotball i Norge?
    • Spiser dere poteter i Norge?
    • Vet dere hva chili er i Norge?
    • Går dere på skolen når det er snø?
    • Feirer dere jul i Norge?
  • Ikke bli overrasket om en tilfeldig person på gata spør om å få ta et bilde med deg
  • Shorts er for turister. Hvis du vil blende inn i mengden er ikke lange bleke bein noe som gjør det lettere.
  • Ikke få panikk om noen helt ukjente stirrer deg opp i ansiktet, det er mest sannsynlig for å sjekke om øyene dine virkelig ER blå.
  • Kollektivtransporten er den beste. Rutetabeller finnes ikke. Alle bare vet når bussen går, eller så bare kjører de forbi så ofte at de ikke er noen vits i å holde styr på. Det går alltid en buss, bare ikke når JEG trenger en. Jo, også er det latterlig billig da. Samtlige selskaper som har noe å gjøre med norsk samferdsel burde reise til Mexico for å lære litt.
  • Smak på alt og lovpris maten. Det er en tabasqueños stolthet! Samme hvor fælt det ser ut/smaker, tving fram et høflig komplement (selv om det som regel smaker veldig godt, så har det til tider et litt mer uheldig utseende). Du vil ikke fornærme en tabasqueño når det kommer til det kulinariske. At mexicanere har fått sin del av heftig temperament og litt til er ikke en overdrivelse.
  • Ta god avskjed med alle praktfulle bakverk de norske hjem har å by på. Husmødrene i Tabasco kan sine saker med jerngryta og olivenolje, men kjevler og slikkepotter har de ikke noe særlig forhold til.
  • Mexicansk historie er dønnseriøse saker. Derfor har vi morgensamling hver mandag for å minne en haug døde menn som når alt kommer til alt ikke gjorde stort for fedrelandet. Altså, mexicanere er et stolt folk. Verdenshistorien her har de slettes ikke peiling på, men den mexicanske (jeg tillater meg å si; og ikke fullt så viktige) kan de på rams.
  • Ikke forvent at folk vil forstå deg hvis du legger ut om hvor fantastisk det er å gå – enten på ski eller til fots – i fjellet, bare for å gjøre det liksom. Ikke alle deler nordmennenes syn på friluftsliv.

Done.
Og folkens husk; alt som ikke dreper deg gjør deg bare sterkere.

mandag 11. april 2011

Flotte dager

Noe flott ved det å være utvekslingsstudent er at du (hvis du vil) kan ta deg visse friheter når det gjelder skolen. Det var akkurat det vi tre jentene fra AFS Villahermosa gjorde forrige uke. På skolene til både Emma og meg hadde de nemlig noe som kan ligne på nasjonale prøver, og da slapp vi å møte opp. Altså, tre helt uventede fridager. Og før vi visste ordet av det, befant vi oss på onsdag hjemme hos Clara i Nacajuca. Den egentlige planen var at vi skulle ordne med flybilletter til Ruta Maya-turen i mai, men i stedet ble det bestemt at vi skal være med vertsforeldrene til Clara (min tante og onkel) på ca en ukes ferietur til et par storbyer lenger nord i landet. Vi ble selvfølgelig ikke lei oss for det! Nå kan vi se fram til nesten tre ukers reising i mai, og det skal nok bli flott.

Men altså, på torsdag bestemte vi oss for å reise til Villahermosa, siden både jeg og Emma bor forholdsvis langt unna nærmeste brukbare klesbutikk. Jeg hadde ikke egentlig tenkt til å bruke stort av penger, men det er liksom så mye som blir så billig når en regner det om til norske kroner, så det går bare ikke an å la det ligge igjen i butikken. Men etter fire timer på kjøpesenteret og en litt tommere bankkonto var vi ganske slitne og sultne, noe som førte til en tur på Domino’s Pizza. Der ble det bestemt at hvorfor ikke gripe sjansen når vi først er i storbyen og gå på kino? Som sagt så gjort. Desconocido (Unknown) ble sett og nachos fortært. Det er vel ikke så veldig rart at jeg gikk rundt og følte det var lørdag?

Fredag sov vi lenge og reiste hjem i to-tida. På kvelden var det “event” i el parque. Coronación de la Reina de Primavera (kroning av vådronningen) som er en skjønnhetskonkurranse for jenter i 1-3-årsalderen. Helt vanlig. Her er det nemlig skjønnhetskonkurranser overalt. For eksempel så har alle videregående skolene i byen sine egne arrangementer, i tillegg til en for hele byen og en haug andre jeg ikke kan navnet på. Helt ærlig så vet jeg ikke helt om jeg skjønner det, siden alle uansett bare kommer for å kritisere og klage på opplegget. Neida, det finnes jo pene også da, men det er litt mer fokus på de som går som karer og er sminket som transer enn det som er sunt etter min smak.

Lørdag ble jeg invitert med på stranda av Emma. Familien hennes har nemlig et feriehus - eller hva jeg skal kalle det – femti meter fra vannkanten. Til min store overraskelse var vannet lunkent! Det var ikke akkurat mye smeltevann der i gården nei. Mexicogolfen og Fjerdumsøl’n er jo muligens to litt forskjellige ting hvis jeg tenker meg om. Store deler av dagen ble tilbrakt i vann, men det ble også tid til steking i strandstolen. Å ha på meg sololje på min ultrableke mage og legge meg til rette i mexicansk sol er nok ikke blant de lureste tingene jeg har gjort så langt i livet.. For å si det sånn så har jeg problemer med å bestemme meg om det svir mest når jeg ligger på ryggen eller på magen. Og skuldrene for seg selv er et eget kapittel. På samme tid så er det likeså greit at jeg bare har meg selv å takke, jeg og meg selv som aldri lærer å smøre på nok solkrem.

I går kveld var jeg på konsert! Det var stas! Selv om jeg et par ganger var farlig nær ved å sovne stående. Hvorfor i all verden kommer ikke hovedbandet på scenen før halv ett om natta?? (Mexican style) Men altså, jeg, Margie og Lupita tok turen til Comalcalco for å oppleve La Arrolladora Banda el Limon live. En liten forklaring her; bandamusikk er det samme som danseband-/countrymusikk, men joda, det er noen fengende sanger. Og er man i Tabasco så er man i Tabasco, da er det bare å henge med. Kjempeartig var det i alle fall da de sang den første sangen jeg lærte helt utenat på spansk: Sobre mis pies (over mine føtter).

Vi har en uke igjen på skolen før to ukers påskeferie. HJELP, vi er jo snart i mai!