Hvilke halvgale ting utsetter man ikke seg selv for?

Vi skriver 5. desember. Andre advent. Første advent ble unnagjort sammen med min kjære mors bursdag (gratulerer med dagen som var!), begge to ting som jeg forbinder med julas inntog. Fem julekalendergaver har blitt åpnet og satt pris på av to sjokoladeglade søstre etter litt for langdrøye skoledager. Og for tiden stresser jeg en tanke med å få sendt julegaver så de kommer fram til julekvelden. Det nye siden sist jeg tastet ned noen ord her, er at senere i kveld skal jeg stå på scenen i El Parque og delta i en juleforestilling. Riktignok skal jeg være turist som plutselig dukker opp og vil ta bilde av hele greia, og min scenetid kan summers opp til rundt to minutter, maks. Uansett skal jeg opp på en scene foran en god del ukjente mennesker og snakke spansk. Ahh, hvilke halvgale ting utsetter ikke man seg selv for, bare for å gjøre det meste utav enhver situasjon?

På onsdag var det julelystenning på skolen. Det var noe annet enn en vanlig norsk julegrantenning med litt snødryss, lag på lag med klær, kalde tær, og gang rundt juletreet til julesanger som aldri går av moten. Her var det riktig nok også sang, men også en dansekonkurranse med mange julete innslag og høylytt Lady Gaga-musikk. Noe imponerte, men det meste bar litt preg av å være smelt sammen i løpet av den siste skoleuka. Jeg tror jeg har nevnt det før, mexicanere kan å danse, men koreografert dans har de ikke riktig så godt tak på.

Jeg har fått følelsen av at jeg holder på med en reprise av ungdomsskolen. Undervisningen, elevene og stort sett det meste passer bedre til en beskrivelse av en ungdomsskole enn noe liknende videregående. Derfor føler jeg meg også litt “eldre” enn de fleste i klassa mi, og må til stadighet minne meg selv på at de fleste kun er et år yngre enn meg. Føles mer som to eller tre spør du meg. Det er egentlig litt rart, når en tenker på at disiplinen her er strengere enn i Norge, og allikevel er i alle fall min konklusjon at norsk skoleungdom oppfører seg bedre enn de mexicanske. Mer modent, rett og slett, spesielt guttene.

Dagen i går starta litt for tidlig etter min mening. Jeg er nemlig av den oppfatning at klokka sju på en lørdag skal en være i dyp dvale, men det var altså ikke tilfelle i dag. I stedet tredde jeg på meg gymuniformen min og spiste enchiladas til frokost, mens tankene ubønnhørlig trakk i retning ei varm og god seng. Etter det bar det avgårde til idrettsplassen og grunnen til at jeg hadde forlatt drømmeland før foretrukket tid, nemlig en fotballkamp. Eller, det som skulle ha vært en fotballkamp. Da jeg og Margie ankom bana 20 minutter etter avtalt tid var det ingen andre kampklare mennesker der. Etter rundt et kvarter dukket gymlæreren/treneren opp, og i løpet av den neste halvtimen dukket det også opp fire andre jenter, og det var det. Vi ble ikke nok til å stille lag, og motstandslaget dukket aldri opp. Kan tro jeg var fornøyd da vi trasket hjemover i ni-tida. Og det verste av alt er at det ikke er første gangen. Forrige lørdag forløp nemlig på liknende måte. Altså er det hele to lørdager på rad jeg har stått opp altfor tidlig og enda litt før uten å få noen mening ut av det. Jeg husker faktisk ikke sist lørdag jeg dro meg ut av senga senere enn halv åtte. Hmpf.

Tidlige lørdager eller ikke, jeg overlever. I går fikk jeg utrettet et par fine ting. Jeg har nemlig kjøpt julegaver! Nå ligger alle fint innpakket i flott julepapir fra Norge. Jeg hadde en koselig alenestund iblandet noen deler savn og sentimentalitet i dag tidlig, med norsk julemusikk, et lite stykke Norge og innpakking av julegaver til fine mennesker langt unna meg. For et par øyeblikk fant jeg litt julestemning også, noe som også fikk meg til å innse at det kanskje er like greit den ikke er helt på topp akkurat i år.

I følge værrapporter jeg har fått fra nord så er det kaldt og lite snø. Så når jeg innimellom savner kalde mørke kvelder, gløgg og julekaker og alt annet julete norsk, da tenker jeg bare at kjære vene så godt det er å gå rundt i shorts og t-skjorte i desember. Å slippe og kjenne stivfrosne tær, dra på seg femten lag klær for å sette tåneglen utenfor døra, og klage over lærernes juleinnspurt i samtlige fag. Neste år er alt sammen der igjen, helt som vanlig, derfor skal jeg nyte min ene jul med grønt gress og “stuttbukse”.

Nå skal jeg øve på litt på mine flotte turistreplikker, ønsk meg lykke til!