Fargerik jul

Jeg har feiret jul. Mexicansk jul. Etter en litt hard start på dagen den 24. kom det seg betraktelig utover dagen, og det var i alle fall en interessant opplevelse. Årets julekveld startet med empanadas med ost og reker til frokost, og etter det gikk store deler av dagen for seg som en hvilken som helst annen fredag, med klesvask og rengjøring. Da satt jeg der da, uten særlig mye å ta meg til, og derfor ble det en Skypesamtale med familien utpå ettermiddagen for å beskue noen fine Moods of Norway klokker, fat og pelsluer. Litt rart var det så klart å ikke sitte der i sofaen sammen med dem, men jeg overlevde denne ene gangen, og neste år sitter jeg der igjen.

Men altså, det jeg skulle fortelle om var julefeiringa her. Helt til vi stod i døra og var på vei ut, var det uklart akkurat hvor vi skulle tilbringe kvelden, men det ble til at vi reiste til besteforeldrene i Nicolas Bravo (en “bydel” (ranchería) der foreldrene til mamá og to tanter bor) og overnattet der. Skikken her er å spise “middag” klokka tolv på kvelden, men vi spiste i ti-tida. Typisk julekveldsmat her er “horneada” som betyr stekt, og måltidet var stekt høne med mye marinade/saus, i tillegg til gratinerte poteter og grønn spagetti. Godt var det i alle fall, eller, jeg må vel kanskje nevne at jeg lot mamá få spise hønefoten som lå igjen på tallerkenen min.

Før vi spiste ødela vi to piñataer og samla en haug med godteri. Det er nemlig sånn at ødeleggingen av piñata(er) symboliserer starten på festen. Og etter at vi hadde (for)spist (oss) gikk vi til en tante i et av nabohusene og ødela enda tre piñataer og samla enda mer godteri. Julekvelden er det visst vanlig å ødelegge så mange piñataer som det er penger og godteri til å stelle i stand, og vi fikk da sikkert kvota vår. Både unge og gamle fikk prøve seg med stokken. Da klokka nærmet seg midnatt begynte vi å sprenge kinaputter og annet mini-fyrverkeri. Altså, ikke bare nyttårskvelden de sender opp raketter og sånt her. Smalt godt gjorde det i alle fall, og gøy var det også. Klokka 12 sa alle “Feliz Navidad” til hverandre, og vi holdt det gående med prating og latter i vel en time til før alle kvelda i diverse hengekøyer og senger, egentlig der det var plass.

Sånt kan piñataer også brukes til. Jeg og "søskenbarnet" mitt, Mara, er sjokkerte over min kuleste, galeste mexicanske tante.

Før piñataen ble ødelagt

Dale, dale duro (slå den, slå den hardt)

Min jul 2010. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde de største forhåpningene, men jeg ble positivt overrasket og hadde det veldig gøy. Det som vi i Norge kaller romjula og som vi er midt oppe i nå feires ikke så hardt her i Paraíso. I går ble det plutselig bestemt at NÅ skulle vi male stua, og da var det bare å kjøre av sted og kjøpe maling med en eneste gang for deretter å smelle den på veggen. Det var ikke mye grønnsåpevask og skrubbing før her nei. Maskeringsteipen kom så vidt på før arbeidet begynte. Jeg fikk høre at jeg var forsiktig med malinga, men er det så rart da, når jeg i noen år har fått innprentet at flere tynne strøk er bedre enn få tjukke, og at malinga skal dras ordentlig utover (ikke sant, far?). Men her var tydeligvis ikke det noen avgjørende faktor, så malinga ble bokstavelig talt klint på veggen. Jaja, tenkte den noe pirkete nordmannen da hun beskuet den heller rufsete mexicaneren male halve lysbryteren og stikkontakta i samme slengen. Og fargen? Jeg kan vel si at jeg var noe betenkt da jeg så ned i malebøtte og så noe som enten kan beskrives som gul/gull-aktig eller resultatet vi fikk da vi blandet sammen alle fargene i kunst og håndtverkstimene på barneskolen. Heldigvis ble det straks bedre da det kom opp på veggen i to strøk, og sammen med mørkerosa og sjokoladebrunt ble resultatet faktisk bra. Slettes ikke verst å male hele stua på under to døgn, selv om jeg må si at pent malt trepanel er verdt strevet.

Malermester!

Det var kveldens oppramsing fra Paraíso. Klokka fem i morgen tidig reiser vi til ranchen til en onkel i Veracruz, og der skal vi være til fredag, altså nyttårskvelden. Romjula er noe jeg anser for å være ganske langt unna, og jeg sier ikke 4. juledag, men 28. desember, for jula er liksom litt over den for meg, hvis den noen gang var her, da. I dag telte jeg 31 myggstikk på høyre fot, godt nyttår, folkens!