70 mexicanske pesos er det samme som 35 norske kroner

Kjære alle sammen! Jeg har ikke druknet i naranjada eller spist meg bevisstløs på himmelske kyllingretter. Tvert imot, jeg har levd litt her i Paraíso, noe jeg liker å fortelle. Egentlig så hadde jeg planer om å legge ut om da jeg reiste til tyske Clara med familien min, ble invitert på pool-party og endte opp i bilen hjem kald og med klær som slettes ikke var mine (etter å ha tilbrakt et par timer under vann i singlet og olabukse, vel å merke), men jeg tror jeg heller skal berette om da jeg danset gatelangs i mitt flotte blå og røde duskedamekostyme, for det høres litt mer øhh, ikke meg-aktig ut, vil jeg påstå.

20. november er en spesiell dag i Mexico, nemlig dagen de feirer den mexicanske revolusjonen. Og i år der det til og med akkurat 100 år siden den ble startet (eller avsluttet?), i alle fall er det hundreårsmarkering. Lørdag 20. november 2010 var det altså duket for dette åretes desfile i Paraíso. Det vil si en parade for alle skolene i hele byen, der hver skole har sitt tema og tilhørende kostyme, musikk og eventuelt dans. Vi fra PREFECO troppet da altså opp med Gwen Stefani og Hollaback girl (eller hvordan det skrives), miniskjørt, topper for de som har fine mager (jeg føler meg ikke blant en av de heldige) og duskedamedusker (hva heter det egentlig?) Men tro det eller ei, jeg hadde det gøy! Svetta rant til tider om kapp med Amazonas, det ble varmt, uniformen klødde litt, men jeg dansa og brydde meg ikke særlig om at jeg sikkert var et hode høyere enn alle de andre, ikke hadde peiling på hvordan man beveger rompa i takt med musikk, i tillegg til det faktum at jeg sikkert var den eneste utlendingen i hele opptoget og derfor litt av en attraksjon. Kameraet mitt valgte akkurat denne dagen å pluteslig uten grunn å bli strømtomt (ironisk nok), men heldigvis hadde Emma kameraet sitt for hånda og var snill og ga meg noen bilder for å bevise at jeg faktisk har gjort noe sånt. Så her ser dere selv med deres blotte øye:

Siden jeg som vanlig er lat og utålmodig så er det ikke flere bilder som kommer akkurat i dag. Mulig at det kommer flere en annen gang. Det er bare det at jeg har visse problemer med å sende min bare mage ut i cyberspace.

På torsdag i forrige uke ble jeg et meget lykkelig menneske. Den første pakken som hverken ble borte eller revet opp av mexicanske postdjeveler ankom nemlig min ringe bolig. Gjett om jeg ble glad da jeg fikk se en grønn BRING-eske stående på gulvet. For å si det sånn så tok det ikke lang tid før det meste av innholdet lå spredt utover. Blant noe av det som gjorde meg mest glad er dette:

En fantastisk koselig julekalender laget av min kjære mor, med gode hjelpere etter det jeg har skjønt. Gleder meg til å gi meg i kast med denne 1. desember!

Det var ubeskrivelig godt å igjen ha Freia Melkesjkokolade på tunga. Som jeg har savnet det!

I går hadde jeg forresten presentasjon om Norge for klassa mi. Det skulle egentlig være på engelsk, men siden nivået her i akkurat det faget ligger på samme stadie som norske kompetansemål for 5. klassinger endte det opp med at jeg nesten bare snakket spansk. Jeg ville jo faktisk at de skulle skjønne det jeg fortalte om dette merkelige og ukjente landet i nord. Er Norge et land eller en delstat? Har dere Cola i Norge? Ligger Norge i Europa? Ahh, like ved Spania og Italia, altså? Fryser ikke vannet når det er så kaldt (her hadde jeg nevnt noe om rundt null grader) Spiser dere kylling i Norge? Er det strender i Norge? Kjenner du til appelsinen? Altså, jeg følte et behov for å vise fram litt av mitt kjære hjemland, og det gjorde jeg, med min hakkete spansk stotret jeg fram noen setninger og svar, og forresten, trenger en visa for å komme inn i Norge? Jeg tror læreren min ble veldig interessert da jeg svarte henne at minstelønn for voksne i Norge ligger på rundt 240 pesos (120 kr, hvis jeg ikke tar helt feil), mot ei vanlig lønning her på 70 pesos (35 kr) - per arbeidsdag på åtte timer. Jeg vil ikke regne ut hvor mye det blir i timen av bare ren forferdelse over at det er en så gigantisk forskjell.