Blå øyenskygge og syndende isselgere

Etter mandagens lille "jeg synes synd på meg selv"- innlegg, er jeg nå tilbake på bedre tanker. Dagens største bekymring har nemlig vært en meget plagsom kvise som truer med å sprenge øyebrynet mitt (æsj?). Neida, jeg har faktisk gjennomført prøver (som her kalles eksamen) i fysikk og matematikk i dag, gjort en matteinnlevering til i morgen, og hjulpet Margie med greier i et fag jeg ikke skjønner (les: er for lat til å følge med i). Snill søster, ja, jeg vet det, der har du meg i et nøtteskall, bare spør en bror som sendte meg en veldig koselig e-post i forrige uke; Kjære Marte Stine, i dag målte jeg meg på måleveggen vår, og nå jeg er lengre enn deg. Takk for den, du. Litt trist å tenke på at jeg nå offisielt er den laveste i familien. Det gir svært liten autorietet føler jeg. 

Siden det denne uka er prøver i så godt som alle fag så har vi ingen fotballtreninger, noe som er synd både for mitt mentale meg og uniformskjørtet mitt, som har fått en meget bekymringsverdig utvidelse i sømmene. Jeg legger skylda på ismannen som nå insisterer på å møte opp utenfor klasserommet vårt hver eneste dag. Seriøst, hvordan skal en svak sjel takle det, liksom. Dagens unnskyldning var feiring av at jeg overlevde tre timer med x-er, y-er og velocidad inicial i diverse formler. Lurer på hva morgendagens vil bli? Kan den som klarer å motstå is til to og ei halv krone vennligst gi meg noen gode råd. Kjære vene, jeg må virkelig ta meg sammen. Trene er et fint verb jeg veldig glad i å tenke på. Uforusette innleveringer har en tendens til å komme i vegen. Haha, hvem lurer jeg?

Men over til andre ting. I helga som var så var jeg ute på farten, nemlig. Tre bursdagsfeiringer på to dager høres sikkert ganske mye ut, men ikke når det blir feiret på den mexicanske måten. En kake, hva er det for noe, liksom? Neida, men det er i alle fall en annerledes feiring. På lørdag var det først feiring av 16-årsdagen til Emma og i samme slengen feira vi bursdagen til vertssøstra hennes, Emily, også, for hun har bursdag snart. Det var gøy å bli kjent med nye folk, snakke norsk fotball med noen gutter (ehh, Norge nei, de var ikke med i VM, de), og i det hele tatt oppleve en helt normal bursdagsfeiring på mexicansk vis. 

 

Emma har på seg en klesdrakt som er typisk for Tabasco, i tillegg til ganske mye hårpynt som en ikke ser på bildet. 

Etter å ha spist kylling og et kakestykke der bar det hjem igjen, og et dykk i klesskapet ble nødvendig. Det var nemlig klart for 15-årsfeiring. Her i Mexico gjør de jo virkelig noe ut av det når jenter fyller 15 år (det har jeg kanskje nevnt før?) Uansett, denne festen her var noe helt annet enn den forrige 15-årsfeiringa jeg var på. Dette var virkelig overdådig! Derfor var det også nødvendig å stille i kjole og høye hæler. De som kjenner meg vet at jeg kan telle alle gangene jeg går med høye hæler i løpet av et år på ei hånd. Men på lørdag skjedde det altså, og ikke nok med det, mamá fikk nemlig den hyggelige gleden av å gjøre et forsøk på å dekke til fregnene mine og utforske hvordan jeg ser ut med leppestift og øyenskygge. Det er det nemlig ingen som har gjort før. Resultatet ble noe uvant, men jeg overlevde, og jeg sier ikke nei takk til gjentakelse, når anledningen krever det, vel å merke. Det er forresten meget deprimerende å bli minnet på at 60-åringer danser bedre enn meg. Hvorfor reiste jeg ikke bare til Tyskland?

Meg, Margie, Mamá og papá

Det var kveldens oppdatering, bare for å vise at jeg ikke bare skriver om triste og negative saker. I morgen er det ei prøve i literatura jeg ber til høyere makter om at jeg slipper. Litteraturhistorie på spansk er nemlig noe er jeg ikke føler jeg har helt kontroll over enda.

Hasta luego!