Jente (16) søker snille mexicanere å bo hos, anyone?

"Har du fått vertsfamilie enda, eller?" spør den omtenksomme vennen, vennen til mora, mora til vennene, mora til mora, tanta til mora, søstra til mora, for ikke å snakke om alle fedrene og onklene.
"Nei..." svarer jenta med lydløst sukk samtidig som hun mentalt stanger hodet mot noe hardt og kjemper en indre kamp mot desperasjon og utålmodighet som ubønnhørlig nærmer seg overflaten. Det kommer til å gå galt en dag, snart.

Jeg skal ikke utdype noe mer om hvem sin hverdag denne sjarmerende lille scenen er tatt ut fra Forresten, kan en bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for avvenning mot å sjekke mailinnboksen sin et for høyt antall ganger om dagen? Er det grunn til å kontakte terapauter, psykologer og lignende? Finnes det egne AA-grupper for slike folk som har hotmailkontoen sin som mest besøkte side?? Hvis det ikke er det, kommer jeg snart til å opprette min egen, for jeg tror det faktisk begynner å bli nødvendig med drastiske tiltak. Avhengighet er skummelt, spesielt når det er unødvendig, idiotisk og komplett hjernedødt. Tragisk.

Jeg prøver hardt, virkelig, og jeg er oppriktig glad for folk som får den lykkelige beskjeden alle spente kommende utvekslingsstudenter venter på. Jeg prøver å ha så små forhåpninger som mulig, og med min fantastiske flaks er det på sin plass. Men det hadde virkelig vært veldig fint om jeg også kunne åpnet innboksen min og funnet en hyggelig mail fra AFS.

Kveldens klagesang, takk for meg.

Hææ, 12 timer på Gardermoen?!

Her om dagen fikk jeg en fin og stor konvolutt i postkassa, med AFS-logoen på. Ja, hjertet mitt gjorde sin egen lille gledesdans. Jeg slapp alt av uvesentlige ting ned på gulvet og konsentrerte all min kraft på å rive den opp fortest mulig. Er det nødvendig å nevne at konvolutten ikke lenger var stor og fin, men lignet mer på biter tilhørende et 1500-biters puslespill. Lyder jeg helst ikke vil vedkjenne meg slapp ukontrollert ut av kjeften min da jeg leste:
Reiserute:
Oslo 07:50 - London 09:20
London 13:55 - Mexico City 19:10

Blant puslespillbrikkene fant jeg også to gule bagasjelapper og ulike varianter av herregud, jeg skal faktisk ut og reise raste gjennom hodet mitt. Resten av dagen gikk jeg bokstavlig talt rundt i lykkerus. Lurer på hvordan dette skal gå den dagen de endelig har funnet en mexicansk familie som tør å la meg bo hos dem i et helt år. Er det rart det tar tid, sier bare jeg.

Bare for å lese og se alt en gang til gikk jeg inn på AFS sine nettsider, og der sto det enda mer. På grunn av visumgreier er vi nødt til å møte på Gardermoen klokka 20 torsdag kveld, i stedet for to timer før avgang. Haff! tenkte jeg da, men så; Hmm, nå slipper jeg jo faktisk å bruke hele natta på å kjøre bil for så å sitte meg skakk på et fly hele dagen. I stedet kan jeg slappe av i bil på ettermiddagen og bruke natta i ei komfortabel seng på hotellet på Gardermoen. Egentlig ganske smart! Så var jeg blid igjen! Nå er jeg faktisk glad for at vi skal møte så tidlig. Det blir bra å møte noen som muligens har hatt reisefeber like mange dager (uker?) som en selv.

Frostnetter, visum og tomater

Nå er det lenge siden jeg har gitt livstegn fra meg her, så jeg får vel komme med et kort innlegg. Det har egentlig ikke skjedd så mye den siste måneden, synd men sant. Og her sitter stakkars meg og hører om alle som får vertsfamilie over hele verden og gradvis blir grønnere av misunnelse. I natt drømte jeg faktisk om at jeg fikk familie, og det sier litt. Uansett, 20. august reiser jeg fra gamle, gode Norge og vender nesa mot sørligere breddegrader, der de forhåpentligvis ikke har glemt hva sommer er. Jeg kommer sikkert til å på sjokk av å befinne meg på et sted der gradestokken viser mer enn 18 grader. Det er trist at juni ser ut til å starte med tjukke gensere og frostnetter. Lurer på om de i Mexico vet hva det vil si å våkne til 2 grader og blå himmel midt i mai? Umulig. Det er tross alt litt nærmere ekvator enn polarsirkelen.

Det eneste som faktisk har skjedd er at jeg fikk mail om at jeg måtte ordne noen papirer fordi jeg må søke visum, eller AFS skal søke visum for meg. Så da bar det i vei for å ta passbilder, som de fleste vet at alltid blir skjønne og fantastisk vellykkede. Det er en grunn til at passkontrollørene på flyplasser må kikke to ganger på meg når de ser passet mitt. Visste dere forresten at Mexico ikke har noen ambassade i Norge, men at visumsøknaden må sendes til ambassaden i København? Ikke jeg heller, før jeg så at det stod "Embajada de Mexico - Copenhague" på et av de arkene jeg måtte fylle ut. Det er 83 dager til jeg reiser, lurer på hvor lang tid det kommer til å ta før jeg må legges inn på sjukehus med diagnosen overopphetet og svært moden tomat? Fire, fem, eller seks dager?

Preorientering

Hei!

Denne helga har jeg vært på preorientering i Halden sammen med 35 andre utvekslingsstudenter fra Østfold, Hedemark, Oppland og noen få fra Nordland, Troms og Finnmark, på grunn av den berømte askeskyen. AFSs preorienteringer er obligatoriske og er ei helg der du blir kjent med mange andre i samme situasjon som deg, og snakke om tanker og ting rundt det å bli utvekslingsstudent. Pluss at vi selvfølgelig får en del informasjon, spesielt om kulturforskjeller og hvordan du kan takle det på best mulig måte, og også andre praktiske ting som er greit å vite når en reiser på utveksling. Absolutt ei helg verdt å ha med seg! Om jeg ikke har lært veldig mye, så har jeg i alle fall blitt mer bevisst på problemer som kan oppstå, og rett og slett fått mer realistiske forventninger til året.

Ååh, jeg blir så misunnelig når jeg hører om så mange som har fått vertsfamilier og har kontakt med dem. Selv om jeg egentlig ikke forventer å få høre noe mer om det før tidligst juni/juli, så hadde det vært veldig gøy å få vite det NÅ. Uansett, jeg har ikke noen fine bilder å legge ut (tror jeg), så det får vente til jeg er fint plassert på andre siden av jorda.

Forresten; ta en titt innom bloggene til høyre hvis du vil lese om opplevelsene til noen andre AFSere. -->

Hei og hopp! Mexico 10/11

Hei!

I mangel av noe bedre å gjøre en lørdagskveld, har jeg altså opprettet en blogg, som dere ser. Jeg komme nok ikke til å skrive så veldig mye her før til høsten, for da drar jeg nemlig til Mexico som utvekslingsstudent. Og planen er at her skal jeg skrive litt om hvordan jeg har det og hva jeg opplever mens jeg er ute i den store verden. Selv om det fortsatt er veldig lenge til jeg reiser, så fikk jeg bare kjempelyst til å lage en blogg akkurat nå. Så vet dere det.

Snakkes!