Hææ, 12 timer på Gardermoen?!

Her om dagen fikk jeg en fin og stor konvolutt i postkassa, med AFS-logoen på. Ja, hjertet mitt gjorde sin egen lille gledesdans. Jeg slapp alt av uvesentlige ting ned på gulvet og konsentrerte all min kraft på å rive den opp fortest mulig. Er det nødvendig å nevne at konvolutten ikke lenger var stor og fin, men lignet mer på biter tilhørende et 1500-biters puslespill. Lyder jeg helst ikke vil vedkjenne meg slapp ukontrollert ut av kjeften min da jeg leste:
Reiserute:
Oslo 07:50 - London 09:20
London 13:55 - Mexico City 19:10

Blant puslespillbrikkene fant jeg også to gule bagasjelapper og ulike varianter av herregud, jeg skal faktisk ut og reise raste gjennom hodet mitt. Resten av dagen gikk jeg bokstavlig talt rundt i lykkerus. Lurer på hvordan dette skal gå den dagen de endelig har funnet en mexicansk familie som tør å la meg bo hos dem i et helt år. Er det rart det tar tid, sier bare jeg.

Bare for å lese og se alt en gang til gikk jeg inn på AFS sine nettsider, og der sto det enda mer. På grunn av visumgreier er vi nødt til å møte på Gardermoen klokka 20 torsdag kveld, i stedet for to timer før avgang. Haff! tenkte jeg da, men så; Hmm, nå slipper jeg jo faktisk å bruke hele natta på å kjøre bil for så å sitte meg skakk på et fly hele dagen. I stedet kan jeg slappe av i bil på ettermiddagen og bruke natta i ei komfortabel seng på hotellet på Gardermoen. Egentlig ganske smart! Så var jeg blid igjen! Nå er jeg faktisk glad for at vi skal møte så tidlig. Det blir bra å møte noen som muligens har hatt reisefeber like mange dager (uker?) som en selv.