"Har du fått vertsfamilie enda, eller?" spør den omtenksomme vennen, vennen til mora, mora til vennene, mora til mora, tanta til mora, søstra til mora, for ikke å snakke om alle fedrene og onklene.
"Nei..." svarer jenta med lydløst sukk samtidig som hun mentalt stanger hodet mot noe hardt og kjemper en indre kamp mot desperasjon og utålmodighet som ubønnhørlig nærmer seg overflaten. Det kommer til å gå galt en dag, snart.
Jeg skal ikke utdype noe mer om hvem sin hverdag denne sjarmerende lille scenen er tatt ut fra Forresten, kan en bli lagt inn på psykiatrisk avdeling for avvenning mot å sjekke mailinnboksen sin et for høyt antall ganger om dagen? Er det grunn til å kontakte terapauter, psykologer og lignende? Finnes det egne AA-grupper for slike folk som har hotmailkontoen sin som mest besøkte side?? Hvis det ikke er det, kommer jeg snart til å opprette min egen, for jeg tror det faktisk begynner å bli nødvendig med drastiske tiltak. Avhengighet er skummelt, spesielt når det er unødvendig, idiotisk og komplett hjernedødt. Tragisk.
Jeg prøver hardt, virkelig, og jeg er oppriktig glad for folk som får den lykkelige beskjeden alle spente kommende utvekslingsstudenter venter på. Jeg prøver å ha så små forhåpninger som mulig, og med min fantastiske flaks er det på sin plass. Men det hadde virkelig vært veldig fint om jeg også kunne åpnet innboksen min og funnet en hyggelig mail fra AFS.
Kveldens klagesang, takk for meg.
The day we're born we start to die, don't waste one minute of this life. Share your dreams and share your laughter, make some points for the great hereafter.
Haha!
SvarSlettJeg tror absolutt det er behov for en sånn AA-gruppe! Jeg ville hvertfall blitt med..
Neida, men det kommer vel sikkert en mail tikkende inn snart med familie til oss begge. Sannsynligheten blir hvertfall større for hver gang vi sjekker! ;)