Da har man altså vært på karneval i Veracruz, og det var saker, det!
Jeg ankom Veracruz i halv åtte-tida lørdag 5. mars, og brukte rundt to timer på å lese ComerRezar Amar (Spis Lev Elsk) og vimse rundt på bussterminalen, siden lure meg ikke hadde lagret mobilnummeret til en eneste en av de andre nordmennene som også skulle være med på turen. Heldigvis kom Anna etter ei stund og ble dagens helt (eller noe sånt). Etter det reiste vi hjem til Gøril (som bor i Veracruz) en tur for å skifte klær og ordne oss litt (etter seks timer i buss og nesten like mange med venting så var det godt, sånn hvis noen tvilte). Videre reiste vi til hotellet der vi hadde leid en leilighet og så ut for å spise sjømat på en strandrestaurant. Bleksprutsalat er noe å anbefale! Utpå ettermiddagen ankom også de andre, og senere på kvelden gikk vi ut for å spise. Etter det fikk kvelden en ganske brå slutt for min del da jeg reiste til drømmeland forholdsvis tidlig på grunn av null niks søvn natta før.
Søndag ble det handling av diverse ting til å fylle opp med i kjøleskapet og ellers bare lettavslapping det meste av dagen. Det vil si, helt fram til vi på kvelden reiste på KARNEVAL!! Vi fikk supre gratisplasser takket være en venn av Gøril, selv om vi senere klatret litt og datt litt for å komme oss ned på gata og virkelig være en del av karnevalet. Selve opptoget varte i godt og vel to timer, og noe av det morsomste var at folk brøt ut i spontandansing annethvert minutt (i kjent mexicansk stil), og vi ble så klart med. Bare stemningen og alt var helt fantastisk. Gale mexicanere er jo ikke akkurat noen festbrems da, så derfor ble det der etter. Bare det å være en del av denne festen ble en opplevelse for livet.
Mandag ble det tur på stranda for noen av oss. Det var jo flott (not?) å få en påminnelse om at bikini kanskje ikke er det ideelle klesplagget etter å ha levd seks måneder på frityrstekt mexicansk mat. Menmen, vi fikk oss i alle fall en skikkelig tur med bananbåt i ganske strie bølger (sett i en ekte innlandskrabbes øyne (Jeg ser faktisk “havet” (Mjøsa) fra soverommet da!) ). Hvis noen hadde vært litt slitne etter kvelden før så ble de i alle fall vekket ganske bra med saltvann i øyne, nese, munn og stort sett det meste. Etterpå ble det avslapping og pizza ved badebassenget utenfor leilighetene 20 meter fra stranda (Der jeg skal bo en gang). Dæven altså, en skulle bodd i Veracruz. Etter en tur tilbake til leiligheten bar det ut igjen til det flotte kjøpesenteret i 20 minutters gåavstand. Det var ganske fint for en som ikke har sett særlig mange “skikkelig” klesbutikker siden siste tur på Strandtorget. Gikk litt penger der ja (fin telefonsamtale vi hadde sånn i midnattstid norsk tid far; “Du, jeg har mer penger som du kan sette over, ikke sant?”) Sånn litt senere på kvelden kom det noe besøk og vi holdt oss på hotellet utover natta. Midnattsbad klokka to er jo flott da, i alle fall med klærne på.
Tirsdag delte vi oss også, og jeg Nora og Ingrid tok oss like så greit en tur for å se hva sentrum i Veracruz hadde å by på. Først gikk vi litt rundt og vimsa på promenaden og så på folkelivet og kikket på bodutsalget. Vi vandret langsomt videre i den retningen vi antok ville føre oss mot sentrum, men nei. Det var først etter enda mer gåing og et par taxiturer vi klarte å finne tilbake til der vi starta og bare snu hodet andre vegen og der var “parken” ja. Men vi fikk oss i alle fall en fin tur blant alle bodene og en aldri så liten sightseeing. Nordmenn på tur, tjohei! Denne kvelden ble siste kvelden vi var alle nordmennene samlet, siden Caroline måtte reise hjem dagen etter, og vi hadde store planer om å gå ut. Joda, vi pressa oss alle sammen inn i en bil (Vi er fortsatt i Mexico) og tok i veg mot et utested. Mexicanerne hadde advart oss mot å gå ut de andre kveldene fordi det kunne være farlig på grunn av mye folk under karnevalet og den kjensgjerningen at vi ikke ser helt mexicanske ut heller da. Men det viste seg raskt at på tirsdag kveld var det ikke særlig mye liv ute, så etter kanskje et kvarter stappet vi alle sammen inn i bilen igjen. Vi klarte da å lage mye moro selv også i leiligheten. Jeg for min del hadde en meget givende msn-samtale med Sunniva i de små grå (som ikke er så veldig gråe her).
Onsdag, siste ordentlige dag, ble egentlig stort sett brukt til avslapping. Jeg tok med meg min flotte digibokBoktyven og la meg ned ved bassengkanten for å svi de få kroppsdelene som fremdeles ikke hadde adoptert fargen til ildglødende kull. Etter et par timer med halvsoving og diverse andre svært lite tankekrevende aktiviteter så bestemte vi oss for å ta en tur på kino. Amigos con derechos (husker ikke hva orginaltittelen er) ble sett og vurdert som søt og morsom klisjéfilm. Akkurat passe for meg i alle fall. Vi snakker tross alt om en som har The Sound of Music og Mormor og de åtte ungene blant sine “kan aldri bli sett én gang for mye-filmer”. Men nok om det. Kvelden ble stille og rolig (den eneste?) og avsluttet forholdsvis tidlig.
Torsdag ble det egentlig bare reising. Seks timer i buss og atter en gang ingen søvn, litt venting og enda to timer i buss tok litt på ja. Heldigvis var ikke airconditionen innstilt på null grader denne gangen. Det var akkurat som å komme hjem fra en helt vanlig ferie; med kjempemange nye minner om fine stunder. Hele uka var helt topp, rett og slett!
 |
| Saann hvis noen har glemt hvordan jeg ser ut |
 |
| Vannflaskekunst! |
 |
| Karnevalsopptog! |
~ Hasta luego!
Så spennende dette må ha vært. En opplevelse for livet:)
SvarSlettGodt å lese at du har det bra, og at tiden nytes for fult.
Klem;)