Ikke bare positivt, men allikevel er det bra

Når noen går inn på en utvekslingsblogg, så er det som oftest med ønske om å lese hvor flott bloggens innehaver har det i det store utland, ikke sant? Vel, hvis du har lyst til å lese om hvor fint jeg hadde det på stranda i påskeferien og på bytur med mine to utvekslingsjenter, så må jeg skuffe deg. Jeg vet ikke om jeg skriver dette for dere eller for meg, men jeg vet at det er et par stykker som har fulgt med meg her helt siden i august, og jeg føler dere fortjener å få vite litt mer enn bare det positive.

Den siste måneden har ikke vært helt greie for mitt personlige jeg (heldigvis går det mye bedre nå). Et par ganger har jeg har vært kun en hårsbredd unna å bytte familie på grunn av ulike og innvikla årsaker, men sånn ble det ikke. Jeg bestemte meg til sjuende og sist for å bli her og takle problemene de to månedene som er igjen av utvekslingsåret mitt. Det var vanskelig, det skal jeg ærlig talt innrømme, men jeg har ikke lyst til å dvele ved mørke tanker om ting som burde ha blitt gjort annerledes, ting jeg burde funnet ut av før, og ting som kanskje ikke burde ha blitt sagt. Nei, jeg velger å se tilbake på den siste måneden som uker der jeg lærte veldig mye på kort tid. For det er sant. Greit nok at jeg har lært utrolig mye om både kulturforskjeller og språk i løpet av dette året her, men det (den) jeg har lært aller mest om – og det viktigste – er meg selv. Det er ingen som noen gang har sagt at det er lett å være utvekslingsstudent. Da jeg kasta meg uti dette her i slutten av august hadde jeg nok ikke helt klart for meg hva jeg hadde i vente. Men det er en del av opplevelsen, og jeg vet at jeg har blitt et bedre og klokere menneske på grunna av det. Og ikke misforstå! Livet som utvekslingsstudent er egentlig ganskeså fint. Den norske, “vanlige” hverdagen kan faktisk til tider virke litt uinteressant i forhold. For det er ingenting som er akkurat som det å reise på utveksling.

Men så, over til helt andre og langt hyggeligere ting. Jeg har jo faktisk hatt to ukers påskeferie (som nevnt). Da ble bikinien flittig brukt både på stranda og i elver. (Så flott at jeg motsier meg selv helt her da. Hvis du tar en kikk på første avsnitt så skjønner du hva jeg mener. Men kjære vene, jeg kan jo ikke la være å gni det inn at jeg tilbrakte halve påsken med mindre klær og mer solkrem enn på en hel juli i Norge)

Turist!

Agua Blanca. Fint sted med mange fine "kulper" og grotter, og latterlig billigsaftis da.

Jeg og Clara = badenymfer?

SMIIL

Blå=Marte Stine gul=Emma
 Her var det fint å tilbringe påskeferien ja

Onsdag morgen står jeg klar på flyplassen i Villahermosa med kurs for Mexico City og Ruta Maya! 14 dagers rundreise i store deler av landet med rundt 70 andre utvekslingsstudenter som av forskjellige grunner også valgte å bruke ti måneder av livet sitt på å bo her i landet. Kameraet er fulladet og solkremen er pakka sammen med “Crepusculo” (Twilight). Joda, dette her kan fort bli veldig bra.

På forhånd; gratulerer med dagen! Ha en riktig så god 17. mai, og spis en ekstra krone-is for meg.

Og Martin denne her er spesielt til deg (og egentlig alle andre som også befinner seg i huset mitt den 22. mai, jeg tror kanskje f.eks. morfar vil følge bedre opp, for å si det sånn); DU MÅ HUSKE Å TA VEEEEELDIG MANGE BILDER OGSÅ MÅ EVENTUELLE TALER FILMES!! Forslag: Lag bordkort til meg og finn et meget sjarmerende bilde av meg og lim på en papplate som settes på plassen min der jeg egentlig skulle ha sittet. Det hadde vært litt festlig, ikke sant?