Midtårsopphold og annet feriesurr

Hei og hopp! Det har gått tre uker (skrekk og gru!) siden jeg sist lot høre fra meg innpå her. For det meste har det ikke skjedd så mye det er verdt å skrive om, men for to helger siden var jeg på midtårsopphold sammen med rundt 25 andre AFS-ere fra resten av sørvest-Mexico. Midtårsopphold, liksom. Det vil si at halve året har gått, det. Et halvt år i Mexico som aldri igjen vil bli noe mer enn minner. Litt skremmende å tenke på egentlig. Men altså, jeg skulle snakke om midtårsopphold, jeg.

Fredag morgen klokka halv ni hoppet tre utenlandske jenter på en buss i Villahermosa, for så å tilbringe de fem neste timene med iPod på øre, barnebøker på spansk og småprating. Mens ADO gl rullet seg fra pannekakeflate Tabasco til Chiapas med bratte fjellvegger og imponerende vegetasjon. Jeg må ta med at det var første gangen på fem måneder jeg virkelig har sett fjell. Etter å ha bodd sytten år på kanten av ei dalside med høydekurver på alle kanter, ble det et merkelig gjensyn med noe jeg ikke innså at jeg savnet da vi brummet inn i Tuxtla, helgas destinasjon.

På Hotel Kopling var allerede resten av AFS-gjengen samlet, og vi ble med en gang med på navneleker og fiskedanser. Senere på dagen ble det tid for mer seriøse samtaler, spørreskjemaer og prater på tomannshånd. Det var utrolig koselig å møte de andre utvekslingsstudentene igjen, utveksle erfaringer og innse at oi, vi kommuniserer faktisk på et språk vi for fem måneder siden enten kunne lite eller ingenting av. Ellers så var det jo fint å se et par norske fjes igjen også, men det ble jo litt komisk da, da vi etter ei stund med merkelig knotenorsk og norske setninger med spansk ordstilling fant ut at det faktisk var lettere å snakke spansk.

Alle sangstunder vi har hatt i senga etter at lyset er slukket kom endelig til nytte da det var klart for karaokestund på fredagskvelden. Lett blanding av Shakira, Banda og Camila ble gaulet utover hele hotellet. På merkelig vis havnet mikrofonen hos to norske jenter som ikke egentlig hadde så mye imot det. Og selv om jeg som kjent ikke akkurat har noen håpefull framtid i operaen, så spilte det ikke noen veldig stor rolle akkurat den ene kvelden. Gøy var det i alle fall, alt sammen.

Siste uke av “juleferien” er her, og jeg må innrømme at det skal bli litt godt å faktisk gjøre noe fornuftig med dagene sine igjen, ikke bare sope rundt her i huset. Eller, vi har jo gjort litt andre ting også, men allikevel, gleder meg til å se andre personer igjen og lære mer spansk.

Det var alt for nå. Jeg er innehaver av et for tiden svært begrenset norsk ordforråd, så derfor kan det ikke bli forventet noen Nobels pris-kandidater fra min siden framover.